Hei kjære Jannecke, hvordan har du det?
– Jeg har det bra, som vanlig.
Du castet skuespillerne til Kampen om tungtvannet som vant Gullruten denne helgen. Så du prisutdelingen?
– Selvølgelig fulgte jeg med. Var jo spent da, på om Kampen om Tungvannet skulle få noen priser…
Hvor starter man på en så stor produksjon?
– Man forholder seg til manus- begynner i den ene enden, og avslutter i den andre- i dette tilfellet begynte vi å lete etter skuespillere mellom 20 og 26 år, det var jo en ung gjeng, de gutta ute på vidda. Så tok vi for oss de andre karakterene etterhvert. Men hovedvekten på vår innsats lå på de unge gutta. Vi startet jo over halvannet år før produksjonen hadde fått regissøren på plass.
Kan du fortelle litt om selve oppdraget?
– Ja, men da må jeg drepe deg etterpå. Neida. Vanskelig å trekke frem noe, annet enn at det var et særdeles morsomt prosjekt å være med på. Og jeg er stolt av å ha vært med på Norges største tv-suksess gjennom tidene.
Hva var viktig under prosessen?
– Å holde de som var tidlig inne varme. Du vet, mange skuespillere har flere baller i luften, det er lett at de finner andre jobber hvis det tar lang tid for regi/produsent å bestemme seg. Skummelt å finne seg i en situasjon der man mister en skuespiller til et annet prosjekt. Vi gjorde faktisk det under denne produksjonen også, men vedkommende ble ertstattet raskt.
Hva skjer framover på Cannibal?
– Nå holder vi på med forprosjektet til “Den tolvte mann”. Ny film om strabasene til Jan Baalsrud. Dessuten er det en hel del reklamefilm som skal castes. Og et hemmelig prosjekt jeg ABSOLUTT ikke kan snakke om.
Noe du vil trekke fram til slutt?
– Jeg vil gjerne trekke fram min eminente jobbkamerat Tomas Kværner. Uten ham stopper Cannibal. Og dermed jeg.
Takk skal du ha. Vi er veldig stolte av deg og Cannibal.
– Takk. Er stolt sjøl.